ANSVARSPÅSKRIVELSE
ANSVARSPÅSKRIVELSE
Jeg vil ha en rettferdig klimapolitikk hvor Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger.

Jeg vil ha en rettferdig klimapolitikk hvor Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger.

 

Skriv under:

Mindre-bilder_0002_rød-bakgrunn.png
 

Se hva folk tenker om klima og ansvar:

 
 
 

Norge må
ta ansvar

 
 
Mindre-bilder_0003_Bakgrunn.png

Mindre
utslipp?

Verdens ledere er enige om at den globale oppvarmingen må holdes under 2 °C, helst ned til 1,5 °C. Det har de forpliktet seg til i Parisavtalen. Allerede har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med ca 1 °C. Arter og økosystem trues mer enn noen gang. For fattige mennesker kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av alle de kriser de allerede må kjempe mot. De tvinges på flukt for å berge livet.

For at verden skal klare å stoppe klimakrisen haster det å kutte utslipp. Dersom alle land skulle hatt samme ambisjon som Norges klimamål ville vi havnet på 3 °C oppvarming. Det betyr katastrofe for kloden, artene og økosystemene. Alle må kutte mer, også Norge. Mange rike land er allerede godt i gang med å redusere sine utslipp. Sverige har kuttet sine utslipp med 26 prosent siden 1990. Norge ligger derimot langt bak, og har økt våre utslipp med tre prosent i den samme tidsperioden.

Derfor krever vi at Norge tar sin del av ansvaret og kutter sine utslipp.

↓ Les mer

Første steg for regjeringen må være å sette et høyere utslippsmål for Norge. Før Parisavtalen ble signert satte Norge seg et mål om å kutte våre utslipp med 40 % innen 2030. I følge FNs utregninger er ikke summen av landenes innmeldte mål på langt nær nok til å holde temperaturen under 2 °C og helst 1.5 °C oppvarming.

2018 er et avgjørende år for verdens klima. På klimatoppmøtet i Polen i desember 2018 skal verdens ledere gjøre opp klimaregnskapet. Vi vet vi har et stykke igjen å gå, og Norge må bidra til at vi kommer oss i mål.

Norges rettferdige ansvar
Norges mål om 40 % kutt innen 2030 er ikke godt nok for at vi skal ta vår rettferdige del av innsatsen for å oppnå Parisavtalen. Dersom alle land skulle lagt seg på samme ambisjonsnivå som Norge ville det ført til en global temperaturøkning på 3 °C.

Følgende prinsipper må ligge til grunn når Norge vurderer sitt rettferdige ansvar:

  1. Norges historiske utslipp: Norge har sluppet ut veldig mye klimagasser i forhold til folketallet vårt. Hvis vi legger verdens totale klimagassutslipp til grunn, har Norge sluppet ut hele sju ganger mer enn det folketallet vårt skulle tilsi. Derfor må vi gå foran og ta de største kuttene.
  2. Norges rikdom: Norge er et veldig rikt land. Vi har tjent mye penger på å selge olje, som i tillegg har bidratt til den globale oppvarmingen. Vi har derfor veldig mye penger som vi kan velge å bruke på å betale for løsninger som trengs for å stoppe klimakrisen. Dette inkluderer også støtte til utviklingsland for å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene.

I tillegg til et høyere mål må Norge komme i gang med de skikkelige kuttene nasjonalt. Fram til nå har norske regjeringers klimapolitikk vært basert på å betale andre land for at de skal kutte i sine utslipp, sånn at Norge slipper å kutte på hjemmebane. Dette er urettferdig, og det vil heller ikke være nok i lengden.

I starten av 2020 skal Norge levere sitt nye “nasjonalt fastsatte bidrag” til FN som skal inneholde nye og oppskalerte klimamål for Norge. Her må Norge sette seg et mer ambisiøst mål skal vi klare å snu klimaendringene.

 

Har du hørt
ordet "klima" før?

 

 
Mindre-bilder_0000_jente-rød.png

Mer
penger?

I tillegg er vi avhengig av at rike land som Norge, som har størst ansvar for klimakrisen, bidrar med penger til fattige land slik at de også kan kutte sine utslipp og tilpasse seg et endret klima. Det er verdens fattige land som rammes hardest av klimaendringene.

Det siste året har vært fylt av klimarelaterte katastrofer. Orkaner har rammet Karibia, 40 millioner mennesker ble rammet av flom i Sørøst-Asia. Den vedvarende tørken i Øst- og Nord-Afrika har gjort 20 millioner mennesker avhengig av nødhjelp. Matmangelen der har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie.

Til tross for det økende behovet har norsk klimabistand blitt kraftig kuttet de siste årene.

Derfor krever vi at Norge bidrar med mer penger til klimatiltak i fattige land.

↓ Les mer

Parisavtalen forplikter rike land til å støtte fattigere land med klimabistand slik at de har mulighet til å gjennomføre egne klimatiltak. Denne støtten skal også øke over tid. Norsk klimabistand har derimot blitt kuttet med så mye som en tredjedel de siste tre årene. Det står også i Parisavtalen at klimabistanden skal være balansert mellom støtte til utslippskutt og klimatilpasning. Dette er det få land i verden som oppfyller, og Norge er blant de verste i klassen. Kun 9 prosent av norsk klimabistand går til klimatilpasning.

Klimatilpasning er avgjørende for utsatte mennesker i møte med de klimaendringene som allerede er her, og som blir sterkere i årene som kommer. Å tilpasse seg klimaendringene innebærer å drive jordbruk på en måte som tåler tørke eller flom på en bedre måte, eller det kan være å bygge regnhøstingsanlegg som samler regnvann som kan brukes i tørrere tider. Alt dette er med på å gjøre mennesker og lokalsamfunn motstandsdyktige mot et endret klima.

I starten av 2020 skal Norge levere sitt nye “nasjonalt fastsatte bidrag” til FN som skal inneholde nye og oppskalerte klimamål for Norge. Dette må også inneholde mål for hvor mye klimabistand vi skal gi i fremtiden, og stå i stil med Norges rettmessige ansvar.

 

Vaktbikkjer?

 

 
Mindre-bilder_0001_Hund.png

Din underskrift
betyr noe!


Underskriftene er en del av en folkelig mobilisering for å vise engasjement for klimatiltak i Norge. Vi ønsker å vise at det norske folk ønsker at politikerne tar klimaansvar - og tar de grepene som må til for en sikker klimaframtid.

Jo flere som skriver under, jo tydeligere blir stemmen vår!

Skriv under nå!